Novelleskriving

A. Forstørre øyeblikk
Du sitter på bussen på veg heim fra skolen en ettermiddag. Du er trøtt etter en slitsom dag på skolen, og du ønsker at det skal være stille rundt deg. Men så kommer to eldre damer på, og setter seg på setene rett bak deg. De er av den meget pratsomme sorten.

Bussen kom aldri tidsnok. Det var kaldt ute, og jeg sto der å skalv i den tynne vårjakka mi. Værmeldingen sa at våren skulle komme i dag, men den gang ei. Akkurat i det jeg så på klokka, sju minutter og tretti sekunder forsein, kom bussen rullende nedover grusveien. Jeg gikk fort inn og viste fram mobilen min, som jeg hadde kjøpt billett på. Bussjåføren gransket den nøye, og etter et halvt minutt ga han meg et lite nikk. Jeg subbet bortover, og slengte meg ned i det første ledige setet jeg fant. Jeg pustet ut og lukket øynene. Det var mye å gjøre på skolen i dag. Bussen begynte å rulle igjen, men bråstoppet fort. Jeg hørte at han åpnet dørene igjen, så jeg åpnet øynene for å se hva som skjedde. To andpustne, litt eldre damer kom kaklende inn, glad for at de hadde kommet med på bussen. De skuet gjennom bussen for å finne noen ledige seter, jeg lukket øynene igjen for å unngå øyekontakt. Jeg hørte at damene kom nærmere og nærmere, da de pipete stemmene ble høyere og høyere. Det viste seg at de eneste ledige setene i bussen var bak meg og jeg skjønte øyeblikkelig at dette ikke kom til å bli en stille busstur.



B. Forskjellen på å ''fortelle'' og å ''vise''

Mikal er svært interessert i musikk

 

Mikal hadde akkurat kommet hjem. Stereoanlegget hans hadde nettopp blitt ødelagt fordi han hadde spilt for høy musikk på det, derfor var de hvite ørepluggene siste løsning, i og med at skole pc'en hans ikke hadde høyt nok volum. Man kunne se på ørepluggene at de også var godt brukt, men han hadde ikke noe valg, han måtte høre på musikk. Han brukte flere timer om dagen til å høre på musikk, fra han våknet, til han la seg for å sove, av og til dukket de slitte ørepluggene opp på skolen også.

Pizzaen smakte godt.

Pizzaen bare lå på bordet, ventet på å bli spist. Den var stor og firkantet, akkurat slik jeg liker den. Du kunne skimte den knallrøde tomatsausen under det glinsende laget med smeltet ost. På toppen var det tusenvis av pepperoni- og ananasbiter. Jeg tok forsiktig tak i kniven, og kuttet et stort stykke. Jeg strakk fram hånda mi, og førte pizzastykket opp mot munnen. Jeg tok et lite tygg. Det eksploderte i munnen min. Jeg tenkte at denne pizzaen måtte være sendt fra himmelen. Skorpa var sprø, og bunnen var tykk og myk samtidig. Magen ga fra seg et lite gledesbrøl og munnen ble fylt med vann. Jeg tok et stort tygg til.

C. Personkarakteristikk

Hun har hår litt lengre enn skuldrene og brune øyne som skimter av glede. Hver gang jeg ser henne spilles ‘’Brown eyed girl’’ av inni hodet mitt. Hun har et fantastisk smil som glinser over hele ansiktet hennes. Hun er snill, omsorgsfull og utrolig morsom. Noen ville nok kalt henne klumsete også. Hvis du ikke kjenner henne, kan du nok tro at hun er litt gal, men det er bare sånn hun er. Hun er passe høy, slank og veltrent, det har kanskje noe med at hun har trent håndball i så mange år. Noen av musklene hennes har sikkert kommet av alle latteranfallene vi har hatt sammen også. Når vi er sammen kjeder vi oss aldri, men så er det vel sånn bestevenner skal ha det sammen også?

Mikronovelle

Øynene ble lukket, for siste gang.

En liten krimfortelling

Jeg leste ''En liten krimfortelling'' som er skrevet av Atle Næss.

Født i 1949 og har skrevet en mengde romaner, biografier, essays og fabbøker for både barn og voksne.En liten krimfortelling er en tekst som er skrevet for å illustrere ulike fortellesynsvinkler. Handlingen er egentlig veldig kort, men den kan virke lenger fordi du får med handlingen fra så mange synspunkter. Teksten handler veldig kort om å finne ut hvem som drepte Robert. Den hovedmistenkte er Helene, som sist ble sett sammen med Robert. Det eneste vitnet de har er Herr Johnson, som er naboen. Førstebetjent Holm og resten av politigjengen sliter med å finne ut hvem som drepte han i og med at Helene påstår at Robert tok selvmord.Intrykket jeg har av personene som er med er at Helene er en veldig slu person, som slipper unna med det meste hun gjør. Herr Johnson virker som beskrevet i boken, ''en gammel gris'' og politibetjentene får jeg ikke noe særlig inntrykk av.Stemninga i teksten er ganske dyster, det er jo trossalt en krimfortelling og det handler om å finne ut hvem som drepte Robert. Og det at de ikke finner ut helt sikkert om det var Helene som drepte Robert eller om det hvar han selv gjør stemningen litt ekkel.Skrivemåten i denne teksten er jo som sagt litt spesiell, fordi de viser så mange ulike synsvinkler. Først er det en slags forteller som forteller historien og omtaler personene i 3. person. Deretter går det til Helenes synsvinkel, og etter det til Roberts synsvinkel. Deretter er det kona til fru Johnsons, Sara, synsvinkel. Etter dette går det mye fram og tilbake mellom disse nevnte synsvinklene.

Temaet i denne novellen er krim og spenning. Jeg likte denne fortellinga ganske godt. En interessant måte å lære mer om forskjellige synsvinkler på, pluss at jeg synes at krim er utrolig spennende og lese.